Sjodogg

Den viktigste flåttbårne sjukdommen hos sau i Norge er Sjodogg. Man mener at ca. 300 000 sauer får Sjodogg hvert år.

Sjodogg (tick-borne fever) forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen har en inkubasjonsperiode hos sau på 4 til 8 dager. Tidlig i sykdomsforløpet får dyret høy feber med nedsatt matlyst og nedstemthet. Det kan ses høy puste og hjertefrekvens og av og til en mild hoste. Drektige dyr vil ofte abortere og værene kan bli midlertidige infertile i sykdomsperioden. I områder med utbredt Sjodogg er de voksne dyr vanligvis immune. Derfor rammer sykdommen først og fremst yngre dyr

Lam yngre enn 2 til 3 uker har ofte et mildere sykdomsforløp og i områder hvor man vet at sykdommen eksisterer, er det faktisk en fordel at de blir smittet tidlig. Derved unngår man aborter når de eventuelt blir drektige.

Flått

Det er to flåttfamilier hvor av den viktigste er ixodidae. I denne familien er skogflått (Ixodes ricinus) den viktigste i Norge (og ellers i Nord Europa). Skogflåtten har stor betydning fordi den kan overføre virus, bakterier og encellet parasitter til mennesker og dyr. Flåtten er aktiv fra februar til november, men er mest aktiv fra mai til september.

Skogflått

Skogflått (Ixodes ricinus), som blir ca. 3 år gammel, bruker verter tre ganger i sin utvikling fra egg til voksen, nemlig som larve, som nymfe og som voksen. Men som voksen er det kun hunnflåtten som suger blod. Hannens oppgave er å befrukte hunnen og hunnens oppgave er da å bruke blodet til å utvikle egg (2000 til 3000 egg).

Det går ca. et år mellom hver gang den suger blod på ny vert og den suger således blod bare tre ganger i livet. Perioden den suger blod varier fra tre til fjorten dager, alt etter utviklingsstadium og kjønn. Dens liv som parasitt er derfor kun ca. tre uker i løpet av dens tre år lange liv.

Inntak av blod er avgjørende for flåtens utvikling og overlevelse og det er i den forbindelse, at den kan oppta og videreføre sykdommer. I tillegg kan sykdommer videreføres til dens egg og derved de øvrige utviklingsstadier. Dette har betydning for dyr hvor det overveiende er voksen flått som suger blod.

Følgende mikroorganismer er blant dem som kan overføres av skogflått:

Bakterier:
1) Borrelia burgdorferi som er årsaken til borreliose hos
mennesker (Lyme borreliose),
hund og
hest.
2) Anaplasma phagocytophilum som er årsaken til granulocytic anaplasmose hos
mennesker (human granulocytic anaplasmosis, HGA),
hund (canine granulocytic anaplasmosis),
hest (equine granulocytic anaplasmosis),
storfe (sjodogg) og
småfe (sjodogg).
Det kan være en vis genetisk variasjon hos Anaplasma phagocytophilum alt etter hvilken art den isoleres fra og en variasjon isolert fra en art, trenger ikke å være sykdomsframkallende hos en annen art.
3) Staphylococcus aureus forårsaker generelle infeksjoner med abscesser (pyemi) og leddbetennelser hos lam.

Virus:
1) Louping ill ("byksesjuke") er en virusinfeksjon hos storfe og småfe som forårsaker hjernebetennelse (encefalitt).
2) Skogflåttencefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) hos mennesker som skyldes infeksjon med TBE-virus.

Protozoer/parasitter:
1) Babesiose (piroplasmose) hos storfe er forårsaket av parasitten Babesia divergens (nær beslektet med malariaparasitten).

Av sykdommer som ikke synes å være et problem hos sau i Norge kan nevnes Louping ill ("byksesjuke", en virusinfeksjon) og Borreliose (infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi).